Knapp/knappceller er batterier som er spesielt for et bredt utvalg av små apparater som høreapparater, klokker og leker. Disse batteriene har form av en knapp/mynt, derav navnet, og kommer i forskjellige størrelser.

  • Svelging av knappecellebatterier blir ofte feildiagnostisert av en rekke grunner, blant annet:
    • Man ser ikke alltid at batterier blir svelget, særlig ikke av små barn.
    • Svelging av batterier har ingen konkrete symptomer, og svelging av litium-myntcellebatterier kan ligne influensasymptomer.
    • Knappecellebatterier som er svelget, kan forveksles med mynter.
  • Knappecellebatterier som er svelget, kan være svært farlige når de har satt seg fast i spiserøret, noe som krever øyeblikkelig behandling. Faren er spesielt stor for knappecellebatterier som inneholder litium fordi de har høyere spenning. Større diameter øker faren, ettersom batterier med større diameter lettere setter seg fast i spiserøret.
  • Hvis behandlende lege ikke vet hva slags batteri som er svelget, bør behandlingen baseres på antakelsen om at det er et litiumbatteri som er blitt svelget.
  • Ved mistanke om svelging av batteri kan disse retningslinjene følges:
    • Pasienten skal ikke få mat eller væske før en røntgenundersøkelse har bekreftet at det svelgede batteriet ikke sitter fast i spiserøret
    • Hvis pasienten ikke har symptomer, bruk opptil 5 minutter på å finne identifikasjonsnummeret på emballasjen eller et tilsvarende batteri (hvis denne informasjonen er tilgjengelig).
    • Ta øyeblikkelig røntgen av alle barn opptil 12 år som har svelget et knappecellebatteri, uansett størrelse. For barn som er eldre enn 12 år, anbefales røntgen dersom det svelgede knappecellebatteriet er større enn 12 mm i diameter, eller hvis de har symptomer, hvis mer enn ett batteri er svelget, hvis de har svelget en magnet samtidig eller de allerede har sykdommer i spiserøret.
    • Ikke vent på at symptomer skal utvikle seg. Litium-knappecellebatterier i spiserøret kan forårsake alvorlige brannskader i løpet av bare 2 timer. – Pasientene kan være uten symptomer i begynnelsen, eller kan kaste opp, hoste, ha nedsatt appetitt, sikle, ha pipende åndedrett, problemer med å svelge, feber eller kaste opp blod.
    • Batterier i spiserøret må fjernes øyeblikkelig. Endoskopisk fjerning er det beste, ettersom direkte innsyn i spiserøret avgjør videre behandling.
    • Forvent at perforering av spiserøret og fistler inn i luftrøret eller større blodkar kan være forsinket i opptil 28 dager etter at batteriet er fjernet. Overvåk svært ofte for å se etter disse komplikasjonene. Regn med forsinkede pustevansker og lammelse av stemmebåndene hvis batteriene sitter fast i den øvre delen av spiserøret. Det er viktig å merke seg at innsnevringer i spiserøret og betennelse i virvlene kanskje ikke manifesterer seg før etter flere uker eller måneder etter at batteriet ble svelget.
    • Dersom knappecellebatteriet har passert gjennom spiserøret og det ikke er noen skader i fordøyelsessystemet (dvs. at det ikke er noen symptomer), la batteriet passere naturlig gjennom kroppen.
    • Medisinsk behandling vil være nødvendig hvis pasienten utvikler symptomer eller et stort knappecellebatteri (mer enn 20 mm i diameter) ikke passerer gjennom mageporten i løpet av 4 dager. Ved svelging av alle andre typer batterier vil pasientene være i stand til å overvåke tilstanden sin hjemme med normalt kosthold og regelmessig aktivitet til batteriet passerer gjennom systemet.
    • Bekreft at det har kommet ut ved å undersøke avføringen, eller vurder å gjenta røntgenundersøkelsen dersom det ikke er dokumentert at batteriet er kommet ut etter 10–14 dager.

Denne veiledningen er basert på bidrag fra spesialister som har omfattende erfaring på dette området.

ADVICE_MEDICAL